Da 5 år gamle Christian von Koenigsegg så den norske animasjonsfilmen Flåklypa Grand Prix på kino ble en liten drøm til – han skulle lage verdens beste racerbil som også kunne kjøres på offentlige veier. I 1993 ble bedriften Koenigsegg startet. Christian gikk sammen med den britiske industridesigneren David Craaford. Sammen jobbet de i flere år med å utvikle prototyper og testversjoner. Først i år 2000 startet produksjonen og salget av deres første bil, Koenigsegg CC 8S. På det meste har det vært tre Koenigsegg-biler registrert i Norge, men på grunn av høye bilavgifter vil nok ikke disse bilene bli et dagligdags syn på norske veier.

I dag eies 49 % av aksjene i Koenigsegg av den norske investoren Bård Eker.

Koenigsegg CC 8S – verdens raskeste godkjente bil

I flere år var CC 8S den raskeste bilen som oppfylte kravene som ble stilt av Europeiske og svenske myndigheter om å få kjøre på offentlige veier. CC 8S har en Ford V8-motor med kompressor og hele 655 hestekrefter. På grunn av sin lave vekt og høye ytelse kan CC 8S skilte med en 0-100 km/t tid på kun 3,9 sekunder. Bilen har en toppfart på 390 km/t, noe som var det høyeste inntil Bugatti Veyron kom på markedet noen år senere.

Koenigsegg One:1

Etter CC 8S lanserte Koenigsegg flere ulike bilmodeller i CC-serien. De lanserte også Koenigsegg Agera hvor navnet kommer fra det svenske ordet “Agera” som betyr å reagere på norsk.

Den kraftigste bilen Koenigsegg har laget hittil er Koenigsegg One:1, med en ytelse på hele 1360 hestekrefter og en vekt på kun 1360 kilo. Dette gjør at bilen har et kraft til vekt-forhold på 1:1, derav navnet. Bilen har enda til gode å bli testet fullt ut, men i teorien har bilen en toppfart på 430 km/t.

 

De fleste som har interesse for racing og rally har nok hørt om Petter Solberg. Han og broren Henning Solberg har gjort det stort innen rally og rallycross siden de starte sine karrierer på slutten av 1990-tallet. Petter Solberg har ble kjent verden over for sin kjørestil, men også på grunn av hans norske aksent når han snakker engelsk, og at han aldri la noe i mellom i TV-intervjuer.

Petter Solberg startet å kjøre løp i WRC-serien (World Rally Championship) for Fords rallyteam i 1999, men etter bare et år gikk han over til Subaru WRC. Hans knallblå Subaru Impreza ble raskt kjent verden over og Petter Solberg ble raskt lagt merke til. Allerede i 2002 vant Solberg sin første VM-runde og totalt har han vunnet 13 VM-runder i karrieren. Året etter gikk han helt til topps og vant Rally VM sammenlagt sammen med den walisiske kartleseren Philip Mills. I de to neste årene endte Petter Solberg og Subaru WRC på en sammenlagt andreplass i Rally VM. I de påfølgende årene slet Subaru med å lage gode nok biler til å konkurrere med andre fabrikker. I 2008 la Subaru ned sin satsning på rally.

 

NASCAR står for National Association for Stock Car Auto Racing og er den største motorsporten i USA. Det er også den nest mest populære sporten i USA om man måler i TV-seere, kun slått av NFL (National Football League). Hvert år tiltrekker NASCAR-løpene til seg flere millioner av tilskuere på de mer enn 100 banene som er spredd rundt i USA.

Kort om NASCARs historie

NASCAR har sin opprinnelse fra racingbanen på Daytona Beach i Florida. Det var her man satte hastighetsrekorder med ulike biler frem til ytelsen ble så stor at banen ikke lengre kunne brukes. Etter dette begynte man å arrangere billøp på bilbanen. Hovedtanken bak NASCAR er at bilene skal være basert på vanlige gatebiler, til forskjell fra racing-grener som Formel 1 og Touring.

Dagens NASCAR

NASCAR-løpene arrangeres på ovale baner med en total lengde på rundt to kilometer. Løpene arrangeres slik at sjåførene må kjøre mange runder på banen. Løpene kan ha så mange som 200 runder. Det er derfor viktig at bilene tåler ekstrem påkjenning over lang tid og at sjåførene klarer å være årvåkne.

Fra og med 2015-sesongen har NASCAR vært nødt til å begrense ytelsen på bilene for å sikre sjåførenes trygghet.

 

Ny teknologi har hjulpet dagens racerbiler å oppnå ytelser som var utenkelig for noen år siden. Kombinasjonen av elektrisk og fossilt brennstoff har gjort at bilene kan komme opp i svært høye hastigheter i løpet av kort tid.

Ved hjelp av avanserte datamaskiner gjøres også sjåførens jobb enklere. De fleste racerbiler i dag har allerede mange elektroniske og datastyrte hjelpemidler som Launch Control. Med Launch Control lar man datamaskinen styre kraftoverføringen i startøyeblikket slik at man får minst mulig hjulspinn.

Datamaskiner og elektroniske hjelpemidler har sakte men sikkert gjort sitt inntog i ulike grener av motorsporten. Om man sammenligner 80 og 90-tallets Formel1-biler med dagens biler vil man oppdage at mange av bilens systemer er enten automatiske eller fjernstyrte i dag. Dette gjør sjåførens jobb enklere og tryggere.

Mange tror at fremtidens motorsport vil skje enten automatisk eller fjernstyrt. Det finnes allerede mesterskap i racing med flyvende droner. Med førerløse fartøy kan man utforme baner som er enda mer risikable enn tidligere da man ikke lengre setter menneskeliv på spill.